Den store Namibiareisen: Safari i Etosha

I går var vi på safari i Etosha. Vi skulle bli hentet hjemme klokka ti over halv ett, for safarien startet halv tre. Bilene som skulle kjøre oss dukket ikke opp før ett. Det ble litt stress… de som kjørte skulle jo innom for å kjøpe seg mat før de reiste, også måtte det jo fylles bensin og da. African time. Begynner å bli litt lei det nå altså. Da vi endelig kom av gårde gikk det fryktelig fort! Speedometeret lå jevnt på 160. De måtte jo få oss frem i tide… Det kom en fryktelig skur på turen oppover, så det så mørkt ut for den safarien vår. Vi satt og krysset fingrene for at det skulle bli oppholdsvær når vi skulle ut. Det ble faktisk bedre også, en stund hvertfall. Vi møtte tre giraffer da vi kjørte inn til Etosha. Anette, Anne og Ellen ba sjåføren om å veive ned vinduene så de fikk tatt bilder. Hege og Nina satt i en annen bil, og fikk også øye på giraffene. De måtte få sjåføren til å rygge tilbake slik at de fikk tatt bilder av giraffene også. De som kjørte oss bare flirte av oss, for giraffer kom vi til å se over alt. Men er man turist, så er man turist. Det sa vi til dem også, vi har jo ikke sett giraffer ute i naturen før akkurat. Da vi endelig kom fram til lodgen der safarien skulle starte, måtte vi først inn og betale for safarien, og deretter måtte vi betale for inngangen vår og sjåførenes. Det rare var at prisen varierte basert på hvilket land du kom fra… Det kaller vi diskriminering! Slik fungerer visst ting her. Merkelig, men men. Etter at vi kom over dette gikk vi ut til safaribilen. Det var en åpen bil, akkurat som de på film. Vi fikk beskjed om at vi kunne ta på oss noen tykke ponchoer som lå i bilen om vi skulle bli kalde. De ble tatt på ganske kjapt, for etter alt regnet spruta gjørma som bare det. Det første dyret vi så på nært hold inne i parken var en gnu. Vi fikk se mange flere etter den første, for det stod fullt av dem på et flatt grasområde. Sebraer dukket det opp mange av også. Det ble skybrudd etter en time ute på tur, så vi ble gjennomvåte. Bilen snudde, og vi kjørte tilbake til lodgen for å vente til det gav seg litt. På turen bort til lodgen, måtte vi stoppe på sebraene, de samlet seg midt i veien da det regnet.

Da regnet endelig letnet, kjørte vi ut igjen. Vi fikk se enda flere sebraer, gnuer og giraffer. Vi fikk tatt masse fine bilder! Vi så impalaer, kudu, springbukk, oryx og en sjakal. Vi var heldige og fikk se et svart nesehorn også! Det var visst ikke så ofte man fikk se det på de safariturene. Det var nesten det største å få se det, så det var kjempegøy. Nesehornet prøvde å true bilen vi satt i da, for da vi stoppet opp, prøvde det å løpe litt mot bilen. Vi håpet at det ikke skulle komme for nært, men det gikk bra. Nesehornet stoppet å løpe etter en meter eller to. Så vi hadde det nok på en 20 meters avstand eller noe. Det ble mange fine bilder hvertfall! Vi ble godt fornøyd med safarien, selv om vi ikke fikk sett løver eller elefanter. Pusekattene hadde vel gjemt seg for regnet? Safarien var en kald fornøyelse, ettersom vi var våte fra alt regnet. Det er ikke veldig behagelig å sitte i en åpen bil når man er klissvåt… men alt i alt en bra tur =)

Etter at vi hadde sett nesehornet, måtte vi skynde oss tilbake til lodgen. Vi skulle være tilbake på lodgen til halv seks, for porten inn til Etosha stengte klokken seks. Sjåføren vår kjørte innom både her og der, og stoppet for å snakke med noen på turen tilbake, så da vi var tilbake på lodgen var klokka blitt ti på seks. Stress igjen! Sjåførene våre var ikke der heller, så vi måtte ut og kjøre for å finne de også. Fem på seks fant vi dem, og de så ikke ut til å ha det videre travelt. African time igjen… Den ene sjåføren måtte finne skjorta si i baren, så da gikk det enda fem minutter der. Da klokka var litt over seks kom vi oss av gårde. Det var helt mørkt, og det dukket stadig opp dyr foran oss i mørket. Giraffer, gnu, sebra og impalaer dukket opp. Og vi ble enda mer forsinket. Vi kom frem til porten, og den var stengt… Vi tenkte vel vårt der vi satt. Klokka var kvart over seks, og porten var stengt. Sjåføren vår prøvde å tute, men det gikk ikke. Så gikk han ut av bilen og bort til porten. Kjettingen kunne åpnes :D Flaks! Vi kjørte gjennom, og bort til bommen 20 meter unna. Der sto det ei kjempe sur dame. Heldigvis fikk sjåføren vår snakket med henne så vi kom ut. Det så litt mørkt ut til å begynne med, men det gikk jo bra =)

Det var så godt å komme hjem etter turen! Alle var gjennomvåte og kalde, så vi hoppet dusjen så fort vi kom hjem. Da var det godt å ha tykke sokker og fleece genser! Brrr, skulle ikke tro det gikk an å fryse sånn i Afrika…