Uka det skjedde mye rart

Det har skjedd ganske mye rart i uka som var. Anette skremte vettet av oss andre jentene, og måtte kjøres til sykehuset på grunn av smerter i ryggen og brystet. Hun måtte overnatte en natt på sykehuset, og ble tydeligvis kjent av pleierne som jenta med sprøyteskrekk. Er ikke så greit å ikke like nåler og ende opp med å ha sitt første sykehusopphold i livet på et sykehus i Afrika. Nina og Hege fungerte som støtte da det skulle tas blodprøver og settes drypp. Fikk litt følelsen av å befinne oss i en av skadeforsikringsreklamene på tv når en kakerlakk ville ta seg en tur i veska til Anette. Torsdag ble Anette skrevet ut fra sykehuset, da var det mye frem og tilbake fra sykehuset sin side før hun endelig fikk betalt.

Anette: Tusen millioner takk til mine gode venner som var der for meg når jeg blei sjuk. Veit ikke hva jeg skulle gjort uten dere der. Kjempe hyggelig med alle som kom på besøk og ville hjelpe til. Det setter jeg veldig stor pris på.

Utpå ettermiddagen fikk vi besøk av jentene fra Oshakati. Vi var 14 stykker som skulle ut og spise, så det tok sju lange og sju brede før vi endelig fikk se en pizza. Uheldigvis hadde de gjort det slik at vi liksom skulle få maten likt, så noen pizzaer var kalde. Nedtur.

På fredag gikk vi ned i byen en liten tur. Nina skulle ta ut penger i banken, men ved den første kom det en vakt bort og sa ifra at det var tomt for penger. Vi gikk videre til neste. En fyr kom bort og sa ifra at det ikke var penger der heller, for han hadde sjekka litt før, jentene fulgte selvfølgelig etter til neste bank, ante fred og ingen fare, før fyren stakk hånda borti og trykka avbryt. Heldigvis hadde Nina hørt om andre som hadde vært borti dette tidligere, så hun var kjapp og tok kortet sitt. Så det gikk bra. På tur hjem fra butikken merka vi at fyren og noen karer til som hadde prøvd å ta kortet til Nina fulgte etter oss… ”Dei sju agentan” var på vakt og stoppa i gata for å ta en pause. Vi ville jo ikke at de skulle finne ut hvor vi bodde. Slue slue mennesker. Her må vi følge med ja. Litt utpå dagen reiste vi til Dros for å bade. Fin plass, stort basseng, masse sol og god mat =) Vi storkoste oss. På kvelden tok vi oss en liten fest fordi vi hadde besøk. Vi var borte i huset til allmennlærerne, det ble uvær, så derfor måtte vi sitte inne. Det dukket opp noen lokale gutter også.

Hege og Anette løp hjem for å hente Nina, Anne og Ellen som var og henta seg drikke. Nå skulle vi ut. Det er ca femti meter mellom huset vårt og allmennlærernes hus. Det styrtregna, og Hege ville ikke bli møkkete på beina. Hun fant derfor ut at hun skulle løpe over naboens plen på vei hjem. Hun hadde sørget for at hun ikke skulle løpe på gjerdestolpene, men jernstolpen midt på naboens plen hadde hun ikke sett… Det resulterte i et kutt i foten. Nina og Ellen lekte sykepleiere og stelte såret til Hege. Kompress og greier. Anette, Anne og besøket vårt tok seg en tur ut på byen. Der måtte stive norske kropper vende seg til den pulserende rytmen av Afrika. Tipper det var et festlig skue for de som satt å så på, men gøy var det uansett.

I de sene nattetimer kom Anette, Aina og Anne hjem igjen. Marita var igjen ute, og skulle komme litt senere. Derfor lot vi døra stå ulåst. Hun kom hjem etter en stund, men sa til Aina at hun skulle gå ute litt. Vi andre sov. Anne og Ellen ble vekt av Aina i halv fem tida. Sitat fra Aina ” Det er to menn i stua vår”. Anne og Ellen trodde ikke helt på henne, og svarte ”du kødder”. Aina ”seriøst, det sitter to karer i stua og sover!” Vi kjente hjertet banka litt ekstra, og dro på oss t-skjorter. Ellen gikk ut i stua og skrudde på lyset. Der satt det jaggu to fremmede menn og sov. Ellen fant endelig sin engelske ”sinna stemme”, og ba karene om å forsvinne. De var drita fulle begge to, og så helt sjokkskadde ut da de ble bedt om å gå. Heldigvis gikk de ut uten at vi behøvde å mase for mye. Nina og Ellen gikk ut for å si ifra til vakta på området, men han skjønte ikke et kvekk av det vi sa, og sto bare å så på oss. Karene som var inne hos oss skulle rygge og snu bilen sin. Her kjører de med promille og man kan si det syntes veldig godt. Det var et artig syn, fram og tilbake, fram og tilbake. Ryggelyset blinka som ei diskokule. Tror ikke sjåføren visste hvor giret og gassen befant seg eller seg selv i det store og det hele. 

Resten av helga har vi lekt flodhester på Dros. Det har blitt noen særdeles vakre undervannsbilder som dere ser =P  Pluss mye god mat. Er ingen slanketur dette her akkurat.

Første uke i Tsumeb

Beklager lite blogging, men nå har vi alle nett ;)

Ja, da har vi jaggu vært i Tsumeb i en uke alt. Tida har egentlig gått veldig fort. Og vi har fått opplevd masse rart på en uke.

På veien oppover til Tsumeb kjørte vi en minibuss med helt grei standard. Problemet var bare det at når det regna så fikk vi en liten dusj også. Skyvedøra hadde en stor glippe ut og lista rundt vinduene var ikke mye å skryte ta. Rompene våre fikk testa seg noe innmari, virka som vi satt på en trebenk hele veien. Men vi kom da oss helskinnet frem etter å ha sett noen dyr langs veia. Vi fikk blant annet sett apekatter, esler, villsvin, termitt boliger i forskjellige størrelser og former.

Vi er veldig fornøyd med huset vi fikk utdelt. Det består av tre soverom, to bad, et tekjøkken og en stue. Vi måtte ta en liten husvask før vi kom oss til rette. Virka ikke som de hadde tørka støv på en stund, for eksempel  lå det ett tjukt støvlag på bordet. Morgenen etter merka vi at vi ikke var alene i huset. Maurene hadde funnet veien til maten vår. Vi hadde en liten hær med maur som lagde en fin sti over kjøkkenbenken og opp i taket. Da var det bare å få tak i maur kverk og litt plaster så var problemet løst.

Vi har også fått oss to nye kamerater, de heter Gunnar og Hermann. Gunnar lever på veggen over døra våres og kommer bare frem på kvelden. Han er en fin venn å ha, siden han spiser litt ekle insekter osv. Vi har også oppdaget at Gunnar har en søster boende sammen med seg. Hermann han lever på badet våres .Vi prøvde dessverre å ta livet av han, men han var utrolig kjapp til å gjemme seg, så han mista bare et bein. Etter denne episoden fant vi ut at han skulle få lov til å leve under baderoms lista. Innimellom kommer han frem, og skremmer livet av oss hver gang. Dette syns han er innmari morsomt. 

Alle har nå kommet seg i barnehagene sine, og det er det delte meninger om. Noen trives veldig godt og andre ikke. Det må også sies at det er store forskjeller i de barnehagene vi er og i forhold til Norge. Noen har kort vei til barnehagen (maks 2 minutter) mens andre må gå gjerne i 20 – 25 minutter for å komme frem. Dagene er heldigvis ikke lange, vi jobber bare fra 8 – 12 og det er på grunn av varmen.

Nå har noen av oss jentene endelig fått oppfylt barndomsdrømmen som de aldri fikk, vi har fått “himmelseng” bestående av myggnetting. Myggnettingen er positiv for en ting, MYGGEN. Ellers så er den ikke så positiv, det kan bli et problem hvis du får spy sjuken eller diare midt på natta. Det er ikke lett å finne åpningen når du skal prøve å finne lommelykta og rekke doen.

Vi har gått noen år tilbake i tid denne uka her. Vi må vaske klærne våres for hånd! Fy så kjett, slitsomt og tungvint det er, rett og slett rene treningsøkta. Det positive med det, er jo at vi får testa ut åssen de levde før i tida og at vi bruker klærne litt lenger enn bare en dag.

På fredagen feiret vi Nina sin 22 årsdag. Ikke hver gang en får feira bursdagen sin på sommeren når man egentlig har bursdag på vinteren. Dette var en ny opplevelse for a Nina. Ettermiddagen bestod av grilling og spising av kake sammen med de andre studentene. Etter hvert kom det mange flere som ville være med å feire dagen med Nina. De fleste folka var hyggelige, men det var noen vi ikke ville ha kontakt med i det hele tatt. Vi holdt oss litt unna de som tilbudte oss å røyke marihuana.

På lørdagen fikk vi prøvd oss på det luksuriøse livet. Vi reiste til URIS lodge og levde livet til det beste! Når vi kom frem var det en stor og fin oppkjørsel, mangla bare limousinen så tror vi det hele ville vært i boks. Ute ventet en mann som viste oss litt rundt og deretter tok oss med til bassenget der vi skulle kulen hele dagen. Gjett om vi ble glade! Bassenget var ikke stort, men når man ikke har fått bada på to uker i denne varmen så gjelder ikke størrelsen noen ting. Noen ganger skulle man tro at vi var på Paradise hotell. Det kom en mann og tok bestillinger på drikke og mat og leverte det ved bassengkanten, luksus!

Mannen som serverte oss drikke i starten var nok litt skeiv tror vi, han var veldig opptatt av en annen vi reiste med. Plutselig ble servitøren borte for godt, men ikke helt for godt. PS. Neste gang må du huske på å holde lydene inni deg når du skal ha deg litt kos på doen.

Vi fikk også omvisning i vinkjelleren, den var ikke så stor, men var nå litt koselig også da. Var litt redd for at han skulle stenge oss inne nedi kjelleren. Var den store hengelåsen på døra.

Ellers så skulle Nina lure Anne med at det var krokodiller i fontena, og hun gikk på den med en gang for plutselig hoppa det opp en fisk og Nina og Anne skrek ut for full hals, og det var liksom krokodillen.

Vi hadde tre hyggelige sjåfører som tilbød seg å kjøre oss gratis til Osikotho Lake . Det er visstnok verdens dypeste innsjø. Ingen har klart å måle hvor dyp den er fordi det går dype kanaler under jorda. En prøvde å dykke der, men han ble aldri funnet igjen. Så vi skippa å hoppe utti for å si det sånn. Fikk også tatt en titt på krokodille, skilpadde og struts.

Vi har alle hørt om evige optimister, men noen av oss tar kaka. Å tro man skal slippe unna timer med bading og soling uten å bli Pink Panter, DET ER OPTIMISTISK DET! Okei, se for dere at vi er så solbrente at vi gikk som om vi hadde på oss bleier kombinert med en stiv zombiewalk. Flittig smøring med høy faktor heretter, noen har lært leksa si.

Noen morsomme språk kontraster:

Ordet nei betyr pule her og ordet troll betyr penis

 

Fredag 4. februar 2011

Nå er det snart gått en uke siden vi planta våre føtter på namibisk jord. Noen av oss har fått namibiske nummer etter litt ”øhm og hæ”, men det meste ordnet seg til slutt. Tirsdag var vi på University of Namibia (UNAM) og fikk litt informasjon om barnehager og skoler. Vi ble også fortalt litt om folket og om hvordan skolesystemet har utviklet seg i landet. Når vi kom hjem begynte vi på klesvasken. Det var et kapittel for seg selv å skjønne vaskemaskina. Det var to valg for hvilken tempratur vi ville ha…… nemlig kaldt og varmt. Etter tre maskinvask ble vi litt manko på tørkeplass, men kløktige som vi er fant vi ut hvor nyttig garn kan være. Vi tvinna og snurra oss snorer som vi hang opp over sengene våre, noe som fungerte utmerket. Noen av oss var en liten tur i byen og traff Himbaene og kjøpte smykker av dem.

Onsdag stod vi opp tidlig og reiste rundt med en kontakt fra UNAM. Vi dro til Katatura og besøkte ulike skoler og barnehager. Katatura betyr ”stedet der ingen/vi ikke vil bo”. Det var litt forskjell på standaren hos de ulike skolene og barnehagene. Noen hadde murbygninger med toalett og stor lekeplass, andre var bygd av bølgeblekk, hadde bare et skur til do og liten boltreplass for de små. Men alle sammen var så utrolig blide til tross for hvor lite de hadde å rutte med. De vinket og lo og var veldig villige til å vise oss rundt og fortelle. Satt igjen med en del inntrykk den dagen.

Torsdag hadde vi sikkerhetskurs her på Namas hvor vi ble fortalt litt hva vi bør gjøre og ikke gjøre. Senere dro vi til Katatura igjen. Vi stakk innom et av markedene. Der lå kjøttet på pappplater med masse fluer som fløy omkring. Digg! Smultbollene var det delte meninger om, noen syns de var gode og andre ikke. Vi dro også innom Penduka. Det er en plass hvor namibiske kvinner samles for å bli satt i arbeid. De lager batik, keramikk, broderinger og glassperler. De prøver også å integrere personer med funksjonshemninger. De samler inn gamle glassflasker som de knuser og pulviriserer. Så smeltes de i former og blir til perler. Mange av oss var i butikken deres og kjøpte ulike ting de hadde laget. Artig at vi kunne kjøpe noe unikt og hjemmelaget.

Senere dro vi på shopping fordi vi skulle ha penklær til kvelden. Vi dro til en restaurant som heter Nice. Nice var skikkelig nice :P Det var en flott restaurant hvor vi fikk en følelse av luksus. God mat, god service og fine omgiveleser. Deretter ble det drinker i baren mens vi ventet på taxi til en karaokebar. Karaokebaren var for de hvite namibiske. En skikkelig klassisk bule, men med god stemning. Men vi var ikke fornøyde med han som styrte karaokeanlegget. Det virka ikke som om han ville den norske gjengen skulle synge. Senere på kvelden ble det synging likevel. Kjempegøy!