Uka det skjedde mye rart

Det har skjedd ganske mye rart i uka som var. Anette skremte vettet av oss andre jentene, og måtte kjøres til sykehuset på grunn av smerter i ryggen og brystet. Hun måtte overnatte en natt på sykehuset, og ble tydeligvis kjent av pleierne som jenta med sprøyteskrekk. Er ikke så greit å ikke like nåler og ende opp med å ha sitt første sykehusopphold i livet på et sykehus i Afrika. Nina og Hege fungerte som støtte da det skulle tas blodprøver og settes drypp. Fikk litt følelsen av å befinne oss i en av skadeforsikringsreklamene på tv når en kakerlakk ville ta seg en tur i veska til Anette. Torsdag ble Anette skrevet ut fra sykehuset, da var det mye frem og tilbake fra sykehuset sin side før hun endelig fikk betalt.

Anette: Tusen millioner takk til mine gode venner som var der for meg når jeg blei sjuk. Veit ikke hva jeg skulle gjort uten dere der. Kjempe hyggelig med alle som kom på besøk og ville hjelpe til. Det setter jeg veldig stor pris på.

Utpå ettermiddagen fikk vi besøk av jentene fra Oshakati. Vi var 14 stykker som skulle ut og spise, så det tok sju lange og sju brede før vi endelig fikk se en pizza. Uheldigvis hadde de gjort det slik at vi liksom skulle få maten likt, så noen pizzaer var kalde. Nedtur.

På fredag gikk vi ned i byen en liten tur. Nina skulle ta ut penger i banken, men ved den første kom det en vakt bort og sa ifra at det var tomt for penger. Vi gikk videre til neste. En fyr kom bort og sa ifra at det ikke var penger der heller, for han hadde sjekka litt før, jentene fulgte selvfølgelig etter til neste bank, ante fred og ingen fare, før fyren stakk hånda borti og trykka avbryt. Heldigvis hadde Nina hørt om andre som hadde vært borti dette tidligere, så hun var kjapp og tok kortet sitt. Så det gikk bra. På tur hjem fra butikken merka vi at fyren og noen karer til som hadde prøvd å ta kortet til Nina fulgte etter oss… ”Dei sju agentan” var på vakt og stoppa i gata for å ta en pause. Vi ville jo ikke at de skulle finne ut hvor vi bodde. Slue slue mennesker. Her må vi følge med ja. Litt utpå dagen reiste vi til Dros for å bade. Fin plass, stort basseng, masse sol og god mat =) Vi storkoste oss. På kvelden tok vi oss en liten fest fordi vi hadde besøk. Vi var borte i huset til allmennlærerne, det ble uvær, så derfor måtte vi sitte inne. Det dukket opp noen lokale gutter også.

Hege og Anette løp hjem for å hente Nina, Anne og Ellen som var og henta seg drikke. Nå skulle vi ut. Det er ca femti meter mellom huset vårt og allmennlærernes hus. Det styrtregna, og Hege ville ikke bli møkkete på beina. Hun fant derfor ut at hun skulle løpe over naboens plen på vei hjem. Hun hadde sørget for at hun ikke skulle løpe på gjerdestolpene, men jernstolpen midt på naboens plen hadde hun ikke sett… Det resulterte i et kutt i foten. Nina og Ellen lekte sykepleiere og stelte såret til Hege. Kompress og greier. Anette, Anne og besøket vårt tok seg en tur ut på byen. Der måtte stive norske kropper vende seg til den pulserende rytmen av Afrika. Tipper det var et festlig skue for de som satt å så på, men gøy var det uansett.

I de sene nattetimer kom Anette, Aina og Anne hjem igjen. Marita var igjen ute, og skulle komme litt senere. Derfor lot vi døra stå ulåst. Hun kom hjem etter en stund, men sa til Aina at hun skulle gå ute litt. Vi andre sov. Anne og Ellen ble vekt av Aina i halv fem tida. Sitat fra Aina ” Det er to menn i stua vår”. Anne og Ellen trodde ikke helt på henne, og svarte ”du kødder”. Aina ”seriøst, det sitter to karer i stua og sover!” Vi kjente hjertet banka litt ekstra, og dro på oss t-skjorter. Ellen gikk ut i stua og skrudde på lyset. Der satt det jaggu to fremmede menn og sov. Ellen fant endelig sin engelske ”sinna stemme”, og ba karene om å forsvinne. De var drita fulle begge to, og så helt sjokkskadde ut da de ble bedt om å gå. Heldigvis gikk de ut uten at vi behøvde å mase for mye. Nina og Ellen gikk ut for å si ifra til vakta på området, men han skjønte ikke et kvekk av det vi sa, og sto bare å så på oss. Karene som var inne hos oss skulle rygge og snu bilen sin. Her kjører de med promille og man kan si det syntes veldig godt. Det var et artig syn, fram og tilbake, fram og tilbake. Ryggelyset blinka som ei diskokule. Tror ikke sjåføren visste hvor giret og gassen befant seg eller seg selv i det store og det hele. 

Resten av helga har vi lekt flodhester på Dros. Det har blitt noen særdeles vakre undervannsbilder som dere ser =P  Pluss mye god mat. Er ingen slanketur dette her akkurat.