Zambia :D

Hei hei, her kommer en ”litt” sein oppdatering.

Vi har nå reist lengere enn langt og litt til. Ferden har nå gått til Livingstone i Zambia! Det vart en lang tur på rundt 14 timer i buss. Men det lova godt at vi møtte elefant allerde på turen dit. Litt småstressa blei vi riktignok når vi plutselig fikk vite vi måtte betale for å komme inn i Zambia. Det var informasjon vi ikke helt hadde fått med oss. Men det ordna seg når en snill, gammel mann tilbød seg å hjelpe oss. Det finnes fortsatt snille mennesker i verden J

Væl framme reiste vi til vårt nye hjem for noen dager. Det var et koslig lite gjestehus med et hjemmelig preg. Eieren var en snill kar som henta oss når vi kom. Rommene var helt greie, men ikke alle var like begeistra for de lange, grønne kjæledyra som krøp rundt på plassen. Spenstige gresshopper.

Seinere på kvelden blei det en fin middag på en restaurant som heter Armadillon. Hadde det litt artig med kursen for zambiske dollar. Hmmmm…skal vi se, 80 000 for en middag, er det for mye å gi 30 000 dollar i driks da? Er heldigvis ikke så dyrt som det høres ut som.

Neste dag blei det tur til det berømte Victoria falls. Vi leide oss noen regnjakker, men det var bortkasta penger. Det var som en jungel der inne, en veldig VÅT jungel. Det var som om det sku sprutregna, bare man ganger det med ti. Vi var ikke så tørre når vi var ferdig. Fallet var en enorm opplevelse. Det er en fantastisk stor vannmasse som kaster seg ned med et stort bulder. Ble en del knipsing med kameraene. Etter den våte opplevelsen tok vi en snartitt på tremarkedet like i nærheten. Veldig mye fint, men selgerne var litt slitsomme og masete.

Så blei vi henta til et lite båtcruise i solnedgang. Vi håpa på å se no dyr, men blei litt skuffa på den fronten. Stemninga blei derimot lystigere når baren åpna med gratis alkohol og forfriskninger. Ble en riktig så morsom tur på vannet:P

Dagen derpå blei det enda en tur til Victoria falls for Anne, Hege og Anette. Denna gangen, kloke av skade, tok de med seg skift, skippa regnklæra og entra fossen iført klær. De blei mildt sagt gjennomblaute. Denna dagen fant de også veien ned til the boiling pot av fallene. Lengere og kronglete trapp ned til bånn ska du lete lenge etter. Anbefaler ikke flipp-flopper til en slik tur. Turen opp kan dere tenke dere sjøl….kall det en treningstur.

Så kom endelig skyssen som skulle ta oss med til elefantene!!! Vi måtte gå opp på en rampe for å kunne sette oss på elefanten vi fikk tildelt. Vi satte oss opp i sadelen og så var vi klare til å ri på elefanter. Den største elefanten var rundt 50 år og den minste var 2 år. Alle syns detta var en flott opplevelse og hadde det vært opp til oss hadde vi gjort ridd lenger og flere ganger. Når vi var ferdige fikk vi mate elefanten med litt snacks. Noen fikk også sitte på elefantens kne. Før de gikk til innhengninga si tok alle elefantene en salut for oss, altså så løftet de opp kneet og snabelen for oss. Flotte dyr, kjempesøte. Hade det ikke vært for øra så hadde vel glisa våre gått helt rundt J

Tirsdagen måtte vi tidlig opp, da var det tid for en frisk lion walk på morrakvisten. Vi fikk noen instruksjoner, som for eksempel at vi ikke måtte huke oss ned uten tillatelse, se rett i øynene til løven om den så oss i øynene, ikke løp osv. Hva hadde vi kasta oss ut i nå da?

Vi traska ut i skauen og der lå det to løver å slappa av. Der fikk vi huke oss ned å ta bilde med løven mens vi klappa den. Den andre lå bare å så på oss, litt morra trøtt.

Så begynte vi å gå med løvene. Var tøft å se dyra i levende live og til og med kunne ta på dem. Vi var litt skuffa over at vi ikke fikk gått mer med dem, men det var sikkert en grunn til det. ellers så fikk vi jo et tonn informasjon fra guiden, som tvilsomt tok mer enn fem åndedrag under hele opplegget.

Anne, Hege og Anette dro på markedet igjen i håp om at de fikk gjort unna noen bra forhandlinger. Nina og Ellen tok seg likeså godt en heisatur i helikopter. De fikk se Victoria falls fra oven, en riktig så fin flytur og en anna måte å se fallene på. Nina var super ivrig for detta var hennes store drøm. Bokstavelig talt hoppende glad.

Så kom den laaaaaaange turen hjem igjen. Var himmelsk å kunne slenge fra seg bagasjen og legga seg i sengene våre i Tsumeb. Kom hjem seint på natta. Godt å ha fri dagen etterpå for å si det sånn.

Ellers så har Namibias nasjonaldag vært 21. mars, men vi fikk beskjed om at feiringa var flytta til lørdag 26 mars i stedet. Viste seg at det var feiring på selve dagen også, men det fikk ikke vi med oss. Men vi venter tålmodige til lørdagen kommer. Vi begyner også å nærme oss slutten på praksisen i barnehagene. Så nå samler vi inn det vi skal til skolearbeid og rapport. Så nå kan vi ikke ligge så mye på Dros å dra oss i sola.

Xoxo fra hele gjengen